Leserbrev nr 3
Avslått trykket i Laagendalsposten

Rekrutterer fosterfamilier

Vi har nylig hatt den nasjonale kampanjen for å rekruttere flere fosterfamilier. Dette ble omtalt i de fleste media, også i Laagendalsposten. Denne kampanjen er i regi av Bufetat, som er en del av det såkalte ”barnevernet”.

Norge ligger i dag på verdenstoppen hva gjelder antall barn i fosterhjem, og antallet øker for hvert år.

De familier som melder sin interesse blir kalt inn til intervju, og de blir kurset før de får barn hjem, til god betaling. Helst vil ”barnevernet” ha fosterforeldre som ikke stiller kritiske spørsmål, men godtar uten videre det de får beskjed om.

Enslige barnevernsarbeidere blir også brukt som fosterhjem.

I kampanjen ble det tydelig presisert at dette var til barnas beste, og at det å plassere barn i fosterfamilier, handler om å finne rett familie til barnet. Ikke omvendt.

De aller fleste barn i dette landet har allerede en familie, sin egen biologiske. Dette er barnets rette familie. Hva skal vi da med alle disse fosterfamilier? Min påstand er at dette dreier seg om å skape flere arbeidsplasser, og barna er handelsvaren. Disse meningsløse aksjonene er stilletiende blitt akseptert av de fleste politiske partier.

Denne påstand vil nok provosere mange, men undersøk selv så vil dere se at slik er det. Det er nå dokumentert at få, om noen barn, får det bedre ved tvangsplassering i fremmede familier. Jeg ser her helt bort fra de få tilfellene hvor barn og foreldre samtykker i slik bortplassering, og de få tilfellene der foreldrene beviselig mishandler barnet. Barnevernets påstander om barnemishandling er noe ganske annet enn virkeligheten.

Bortplassering av barn øker for hvert år, og det er for tiden 73 barn under omsorg av barnevernet i Kongsberg. Tilsvarende for ett år siden var 48, sa enhetsleder Kjell Guldvog Staalesen til Lp den12 desember 2006. Skal vi forstå han rett, har Kongsberg på ett år fått dobbelt så mange ”dårlige” foreldre som året før. Med all respekt, dette er tøv. Bak disse tallene må det skjule seg noe helt annet.

Sannheten er at den enkelte barnevernspedagog fritt kan avgjøre hva som er såkalt ”omsorgssvikt” eller ei. Om foreldre protesterer på ”barnevernets” påstander, står de svakt, da er veien til tvangsplassering i fosterhjem kort. Da spiller det ingen rolle om foreldrenes omsorgsevne er aldri så god. Om noen reagerer på denne påstanden, gjør jeg oppmerksom på at dette kan dokumenteres.

I de få tilfellende der barn ikke kan bo hos biologiske foreldre, skal ”barnevernet” etter loven følge det biologiske prinsipp. Det vil si: ”barnevernet” er pålagt å prioritere biologisk slekt, fremfor fosterhjemsplassering i fremmede familier, men dette skjer meget sjeldent. Det er derfor det er mangel på fosterhjem.

Nå har ”barnevernet” vært gjennom flere skandaler de siste årene, og flere vil det bli. Barn under omsorg av det offentlige er så dårlig rustet til ”voksent liv” ved fylte 18 år, at KRF nå har fremmet forslag om tvunget ettervern på 5 år for alle som har vært under omsorg av ”barnevernet”. Kanskje det var på tide å la barna få lov å bo hjemme?

Under OL på Lillehammer i 94 sa Gro Harlem Brundtland følgende: ”Det er typisk norsk å være god”. Er det typisk godt å behandle norske barn på denne måten?

Erland Løken
Folkevett