Leserbrev nr 2
Trykket i Laagendalsposten 18. april 2007, bortsett fra setningen i rødt.

Barnevernskøene øker kraftig

Dette stod å lese i kommunal rapport den 22. mars. Dette er på en måte sant, om man legger til grunn at barnevernet jobber til barnas beste. Det er dessverre kun en illusjon. Vi har siden opprettelsen i 1896 blitt ført bak lyset av propaganda. Barna har aldri vært vinnere i dette spillet.

Flere kommuner, deriblant Kongsberg, får klager, og blir truet med bøter av fylkesmannen for sen saksbehandling. Flere kommuner leier nå inn saksbehandlere fra private firmaer til å jobbe i barnevernet. Årsaken er økning i antall saker og høyt sykefravær.

Hvorfor er det slik? Årsaken er ganske enkelt den, at saker som "omsorgssvikt" blir det stadig mer av. Ikke fordi at foreldrene blir dårligere som omsorgspersoner, men at terskelen for omsorgssvikt stadig blir lavere.

De som vurderer hva som er omsorgssvikt, er først og fremst en ansatt i barnevernet. Alle bekymringsmeldinger har barnevernet plikt til å undersøke. I tillegg kommer en rekke med anonyme ”sjikanemeldinger”. Terskelen for å sette i gang en undersøkelse er om ikke ikke-eksisterende, så i hvert fall ekstremt lav. På denne måten havner flere og flere inn under barnevernet, med de tragiske utfall dette ofte får. Ingen i barnevernet har heller noen relevant utdanning i denne type undersøkelse (etterforskning). Rettssikkerheten til de som rammes, er det første som må gi tapt. Barnevernet har også en lei tendens til å mene de har eneretten på sannheten. De foreldre som protesterer på dette kommer fort ut å kjøre. Her er det barnevernsmakta som rår. Er det ikke problemer i familien fra før, blir det fort det når barnevernet kommer inn og stresser opp både barn og voksne. Om foreldrene reagerer med sinne på at barnevernet invaderer hjemmet, er det ikke uvanlig at slike saker ender i fylkesnemnda med påstand om omsorgsovertagelse. Dette er et totalitært barnevern.

Det er på denne måten barnevernskøen vokser. Det skal utredes og utredes igjen, PPT skal gjerne inn og si sitt, hos BUP er det også noen som skal ha noe å gjøre; om barnet virkelig har behov for slik behandling er av mindre betydning. En diagnose får man fort, ofte basert på barnevernets utsagn. Om diagnosen er korrekt blir da av underordnet betydning.

Det er slik vi blir lurt til å tro at barnevernet jobber til barnets beste. Sannheten er at det er arbeidsplassene som står i sentrum, med barna som ”råvarene”.

Vi er kjent med barnehjemsskandalene fra 50-tallet, vi er også kjent med galskapen som herjet i 80- og 90-åra omkring incesthysteriet. Men har vi lært noe av dette? Lite tyder på det.

I kjølvannet av dødsfallene ved barnevernsinstitusjoner den siste tiden vil barnevernet bli gransket, men hvor ”dypt” de vil grave, gjenstår å se.

Det er nå startet en selvhjelpsgruppe som forsøker å stoppe dette vanviddet. Barnevernet i sin nåværende form må opphøre, de skader flere barn enn de hjelper.

Erland Løken
Gruppen til Familiens Selvstendige Rett (GFSR)